Utdrag fra Kashibom:
Alle konserta har jo et tidspunkt kor en introdusera bandet.
Og det e jo vanskelig å gjøre det uten å trakke i veldig opptrakka spor, så e tenkte e skulle gjøre det slik som Benjamin Britten gjorde i sitt mesterverk A young persons guide to the orchestra, fra 1945.
Et stykke som presentera orkesteret, gruppe for gruppe, på en pedagogisk måte.
Et band består som man vet, av en rytmeseksjon, bassinstrument, akkordinstrument og melodiinstrument. Ofte høre man alle sammen samtidig, men for å skape variasjon i uttrykket bryte man gjerne bandet opp i mindre konstellasjona og kombinasjona.
Et av bandets mest mangefasetterte instrument e synthesizeren.
Traktert av Vegard Bjerkan, gi han en stor applaus.
I motsetning til andre instrument, kor lyden gjerne blir generert på en fysisk måte, gjennom et trommeskinn eller via en streng, e ikkje det utgangspunktet for synthen. Den e et elektronisk instrument, som generera lyd ved hjelp av occilatora. Dinne lyden kan bli forma til å høres ut som nesten ka som helst, ja den kan til og med etterligne andre instrumentgruppe som strykera eller blåsera. På grunn av dinne egenskapen har synthesizeren blitt favorittintrumentet til folk som elska progrock, i motsetning til vanlig rock, kor hovedrolla gjerne spilles av gitaren.
På gitar idag har vi Karl Bjorå.
Gitaren består som regel av 6 strenga, som kan spilles med en rekke fysiske teknikka, som for eksempel plucking, strumming, tapping eller flagoletta. Men det e først i kombinasjon med gitarpedala at den elektriske gitaren virkelig får skinne. En god vreng e kjerna i elgitarens lydbilde, og var i utgangspunktet resultatet av at en pressa forstererens rør alt for hardt. I kombinasjon med en delay eller looper kan gitaren repetere se sjøl på heilt nye måta, og fremstå som et heilt orkester aleine. Sammen med synthesizeren er gitaren akkordinstrumentene i et band, siden de kan spille flere toner samtidig, og dermed danne akkorder. Durakkorder, mollakkorder, forholdingsakkorder, diminuerte og augmenerte akkorder. Ofte e det vanskelig å heilt vite ka funksjon en akkord egentlig har, uten et bassinstrument som e med på å underbygge ka tona som e virkelig viktig, og det e her bassen kommer inn.
Idag e bassen traktert av Eskild Myrvoll.
Bassen e egentlig bare en gitar med tjukkere strenga, slik at dei kan stemmes dypere, og dermed spille en oktav mørkere enn gitaren. Som regel spilla bassen bare en tone av gangen, og fungere som sjela, hjerna, levra og nyrene i et band. Når alle andre i et band e ute og kjøre, kan en alltid stole på bassisten. Bassisten e akkurat som batman, helten vi trenge, men som vi ikkje fortjene. En basstone kan som sagt forandre korsen vi lytta til akkordane som spilles. Spilla akkordinstrumenta en mollakkord, for eksempel en A-moll, så kan bassen spille en ters dypere enn mollakkorden, en F, og tvinge heile bandet til å høres ut som at det spilla en Fmaj, en åpnere akkord, og musikken føles ut som at den kan bevege se kor som helst.
Sammen med bassen, utgjør trommene den viktigste delen av kompet i et band. Gi en applaus for trommeslager og synthtist Martin Langlie.
Trommene i hjertet i et band, som slag for slag pumper blod ut i resten av organismen, og gir den liv og overskudd. Trommesettet består vanligvis av basstromme, skarptromme, tamma og cymbaler. En blanding av membraninstrument og messingslagverk. Det e trommene som bestemme korsen publikum oppleve taktarta, betoninge og puls i et musikkstykke. Som en blakksprut med 9 hjerne, traktera gjerne trommeslageren 5 eller 6 forskjellige rytme samtidig, som sammen utfylle hverandre og skape en heilhet bandet styres av. Hadde det ikkje vært for trommeslageren, hadde gitaristen og synthisten i bandet bare spilt fortere og fortere i løpet av låta. Det e derfor man prøve å unngå at gitaristen skal få begynne på en låt heilt aleine.
Til slutt i et band har man ofte en vokalist. I dag e det me, og e hete Eirik Havnes. Uttrykket til vokalisten e ofte førende for korsen bandet oppfattes. Hvis for eksempel vokalisten ikkje synge teksten, men heller lese den opp i fra et manus, kan det ødelegge heile konsertopplevelsen til publium og få dem til å lure på ka i alle dager dei ser på slags musikkteater. Ofte blir vokalisten feilaktig ansett som en form for frontfigur, men e det en ting som e klinkende klart, så e det det at ingen band klare se uten akkordinstrument, tromme bass og leads, men et band klare se utmerket fint uten en vokalist. Bare hør på det her: